Praksisen på fredag!

På fredag var det siste praksisdag, noe som var litt deilig, men også veldig trist.
Når meg og Nathalie gikk til jobb tenke vi på at endelig var det siste praksis dag og snart skulle vi komme hjem til familie og venner, tilbake til Norge!
Men når jeg kom på jobb var alt jeg kunne tenke på at jeg aldri kom til å se dem igjen, ettersom jeg har fått et veldig godt inntrykk av både lærere og elever på Saint Seurin.
Vi begynner vi alltid med å spørre barna om hvilken dag det er, hvilken dato det er og hvilken måned vi er i, læreren spør også om hva det var i går, og hva det er i morgen, ofte flere ganger og forskjellige barn slik at de husker det, når de har svart riktig får de lov å skrive det på tavlen.Etter dette spør læreren barna om de skal ha mat i kantinen eller om de skal spise hjemme slik at kokken vet hvor mange unger det er han må lage mat til.
På fredager spør læreren alltid hva barna skal i helgen, de er veldig ivrige i å svare og når alle som vil prate har fått sagt sitt begynner de med som oftest skriveoppgaver/mønsteroppgaver.
Hvis det blir for mye bråk til at læreren ikke gidder å kjefte mer begynner hun bare å klappe, hun klapper en bestemt takt og jeg ble fascinert over at ungene reagerte på det, når hun klappet måtte de også klappe i den takten, helt plutselig skiftet hun takt igjen, og det tok tid før noen av barna oppfattet det. Men jeg skjønte at dette var en måte å få oppmerksomheten på, en ganske bra en også. Når hun hadde fått oppmerksomheten begynte hun å snakke om tall, jeg skjønte ikke helt hvorfor men plutselig måtte et av barna telle baklengs fra 10-0 og da gav det litt mer mening. Det var stor forskjell mellom barna, noen klarte det fort og bra, de fleste klarte seg helt greit men måtte tenke litt, og for noen var det veldig vanskelig og de fikk se øverst på tavlen hvor det står tall. Når alle barna hadde klart å telle baklengs skulle de gjøre oppgaver.

Når barna gjør oppgaver går jeg rundt å ser om det er rett, læreren forklarte meg ikke hva de skulle men jeg skjønner det enten med tegningen på arket eller ved å se hva de andre barna gjør. Heldigvis kan jeg tallene og kan prøve å hjelpe dem, hvis de skal finne tallet fem teller jeg til fire og ser på dem for at de skal forsette og da skjønner de at det er tallet fem.

Jeg fikk ikke tid til så mye siden meg og Nathalie skulle ha enda en framføring med bukkene bruse for de minste. Jeg føler det gikk mye bedre denne gangen fordi lærern var flinkere til å forklare barna hva som skulle skje og etterpå hvis de stilte spørsmål.

Da jeg kom tilbake til klassen min spurte jeg om jeg kunne få ta et bilde av alle sammen som et minne om dem og hun var med på ideen min, vi fant ut av det var best å ta bilde ute så jeg gikk ut for å se etter Nathalie (siden de også skulle ta bilde) mens læreren fikk barna til å stå på rekke før de fikk gå ut, hun hadde tydeligvis fortalt at jeg skulle dra og ikke komme tilbake, og derfor skulle alle ta et bilde sammen slik at jeg skulle ha et minne om dem, for når hun åpnet døren følte jeg de kom som en flokk mot meg! De gikk å klemte på meg mer enn de andre dagene, jeg var vandt med at de klemmer meg ofte, men ikke alle på en gang. Mange sa navnet mitt og noen begynte å gråte, da følte jeg at jeg også holdt på å gråte. 

De kranglet om hvem som skulle holde meg i hånden mens vi gikk bort og skulle ta bilde, endte opp med at de måtte holde i en finger hver. Nathalie fikk kameraet mitt og tok bilde av meg, læreren og barna (men jeg legger det ikke ut på nettet) det var også en lærer som tok til og bilde med et kamera de hadde på skolen slik at de kunne huske meg og Nathalie. 

Litt senere gav jeg presangene, jeg forklarte at siden siden jeg var syk tirsdagen fikk Læreren bestemme om hun ville ha melkesjokoladen eller boken om Bergen. (siden jeg har to lærere) Slik jeg oppfattet det ble hun veldig fascinert når hun åpnet boken for å se litt i den, det var mye annerledes enn Frankrike og hun syns vi hadde det veldig vakkert her. Når jeg ga trollet sa de med en gang "å! det var en sånn som bodde under broen!" Assistenten ble også veldig glad for sjokoladen og holdt den som om det var det dyrebareste hun hadde, tett inntil seg, som en baby. (siden hun er gravid) 

Da jeg til slutt skulle gå fikk jeg klem og kyss på kinnet fra de voksne og alle barna, det var til og med mange av dem som prøvde å holde meg igjen og stilte meg spørsmål, de sa de alltid kom til å savne meg, at de alltid ville huske meg, spurte om jeg ville gjøre det samme med dem, og om jeg noen gang kom tilbake. De første svarte jeg ja på, men når jeg sa jeg mest sannsynlig ikke kom til å møte dem igjen holdt de meg enda mer fast og sa jeg måtte bli. De hat et lite inneområde de må være på når de store er ute, slik at de har kontroll på dem og det er inngjærdet, så de fikk klemmer over en liten mur og holdt meg fast på den, men da jeg endelig kom løs ropte de "nei!" og "kom tilbake!" og noen begynte å grine. 

Her har læreren min skrevet et brev til meg og jeg har fått tegninger av barna. brevet står på fransk men jeg forstår hva som står der likevel.

Jeg tror dette er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med på dette! 

Så var den siste kveld kommet, og vi skal hjem! 

Nå er det ikke lange stunden før jeg sitter på flyet på vei hjem fra Bordeaux. Vi har hatt 3 fantastiske uker her nede, det er det ikke til å ligge skjul på! Også har vi jentene blitt bedre kjent på godt og vondt, men det skulle jo egentlig bare mangle siden vi har bodd så tett oppi hverandre over en så lang periode. Akkurat nå har jeg veldig blandende følelser, på en måte blir det fantastisk godt å komme hjem til familie, venner og dagligdagse rutiner som jeg er vant med, men på en annen side vet jeg at jeg kommer til å savne Frankrike UTROLIG mye! Det har jo vært en opplevelse for livet, og noe jeg kan tenkte tilbake på resten av livet. jeg er så takknemlig for at jeg ble valgt ut til å være med på denne turen, og jeg ville ikke ha byttet det ut mot noe.

De siste dagene har faktisk godt veldig fort! Det føles som om det ikke var så lenge siden vi landet her i Bordeaux. Onsdags morgning, da vi hadde fri, skinte solen og vi hadde strålende vær! Men dette var også dagen da jeg begynte å føle meg dårlig. Det ble bare verre ettersom tiden gikk, og torsdagen gikk med på å ligge i sengen. Jeg må ha hatt minst 40 i feber, for jeg var glo varm, og frøs på en og samme tid. På et mirakuløst vis ble jeg mye bedre fredags morgning. (kanskje det hadde noe å gjøre med at jeg hadde bursdag, hvem vet). Jeg gikk i hvert fall i praksis, og prøvde å gjøre det beste ut av det, jeg var jo trossalt fortsatt litt uggen etter torsdagen.

Det var helt utrolig koselig å se hvor mye jobb ungene og Anne hadde lagt i å feire bursdagen min. Jeg ble nesten beint fram litt rørt! På tavlen sto det med store bokstaver : Joyaux Aniversaire!! Og barna hadde tegnet hver sin tegning og lagt dem i en mappe slik at jeg fikk med meg en liten bok med minner av dem med meg hjem. Noen av elevene kom også med individuelle gaver, som tegninger, noen skjell, malerier etc. de hadde virkelig lyst til å glede meg på bursdagen, og det sitter jeg stor pris på! Jeg ble ekstra rørt da jeg så den ene tegningen til en av guttene (som lenge hadde vert en liten favoritt). Han hadde tegnet Spider-Man (skulle forestille han), en jente (meg) og et stort hjerte som var knust i midten av tegningen. Grunnen til at jeg synes dette var så skjønt, var fordi jeg og denne gutten hadde snakket om Spider-Man fra dag en, og alltid når jeg så han, så viste vi tegnet som Spider-Man gjør, til hverandre, og lekte og hadde det moro. Det var veldig trist at han hadde laget et knust hjerte, men det viser jo også at han kommer til å savne meg!

Alt i alt så har jeg hatt en fantastisk bursdagsfeiring her i Frankrike, både med elevene og Anne, og jentene. Vi gikk forresten ut for å spise, og har nå pakket siste rest, og er alle klare for hjemreise. Jeg kan ikke få sakt nok hvor mye jeg savner norsk mat, hehe!

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om rutinene på skolen. Detter fordi de var helt aldeles forskjellig fra hjemme i Norge, og det vi er vant med.

Mat rutiner: Hjemme i Norge er vi vell vante med å spise noe ca. 3 hver time. Menst her i Frankrike spiser de bare 3 måltider for dagen. Frokost, lunsj og middag. Det sier seg jo selv da, at måltidene er store, og at de spiser seg skikkelig god og mett til hvert måltid. Jeg er vant med kaldt lunsj, det tror jeg de fleste andre nordmenn også er! Her i Frankrike, skal lunsjen helst serveres varm. Så det blir nesten som om de spiser middag til lunsj = helt feil for meg!  Vi spiser jo middag kl. 4 ca. (litt individuelt), og her i Frankrike, spises den ca. kl. 8. så, som dere ser, er det noen drastiske forskjeller her, og det tok tid å venne seg til denne matrytmen. (det var ikke bare en gang jeg var sulten i løpet av praksisen for å si det sånn).

Hygiene rutinerer: Dette var de veldig strenge på!! Men jeg vet ikke om dette bare gjelder min skole, eller om hygiene gjenerelt er et veldig strengt tema i Bordeaux. I hvertfall så måtte barna vaske seg på hendene til en hver tid, og alltid etter de hadde vert ute i friminuttene. Det var veldig viktig! jeg la også merke til at det alltid så rent ut rundt meg, og det er jo bare positivt.

Det er ikke til å ligge skul på at lærerne er mye strengere enn hjemme i Norge! Og det var ikke bare en gang jeg så at læreren ga eleven et lite smekk bak øret, eller dro dem litt i genseren. Det har jo mye å si om autoriteten som settes veldig høyt her. At elevene skal respektere lærerne, og at de skal behandle dem med respekt. Elevene har ikke noe nært forhold til lærerne. (tror noen av lærerne reagerte litt på at jeg tok initiativ til å leke litt med barna).  Men kanskje vi kan lære litt av hverandre? Jeg for min del, synes det er utrolig greit, å ta seg av barna på en annen måte enn å bare stå rett opp å ned, å glo på dem.

Det var det jeg klarte å få ned på «papiret» for denne gang, før øyelokkene ruller ned! Trenger litt hvile før den store og lange reisen hjemover starter.

Slenger med et bilde av gjengen (glemte kabel, så får ikke brukt mine egne her. :S)

Jaja, Au revoir! 

Den siste uken i praksis!

Denne uken har gått så utrolig fort! Jeg har kost meg masse i praksis og det er utrolig trist at dette er siste dagen her.

Mandag startet uken som normalt. Vi har gjort de samme rutinene og de samme oppgavene denne uken som i de andre ukene, men når jeg kom på mandag fikk jeg høre at jeg skulle være assisten i klassen alene. Clair som er assistenten i klassen jeg er hos skulle være hos en annen klasse, og da var jeg assistent alene. For å være helt ærlig var det utrolig tungt. Jeg måtte gjøre alt alene, og jeg var ikke helt sikker på hvordan tingene skulle gjøres. Tirsdag var det samme. Jeg var alene assistent i klassen og følte meg litt mer trygg på opplegget. Jeg kjente at jeg var blitt veldig knyttet til ungene og at jeg forsto ganske mye av det de sa og spurte meg om. Denne dagen var Sunniva syk, og jeg fikk også opplevd hvordan det var å være alene på skolen. Først tenkte jeg at det kom til å bli skummelt, men når jeg gikk for å hjelpe til i kantinen gjorde jeg alt slik vi pleide. De prøvde å snakke til meg og noen ganger forsto jeg hva de mente, mens andre dager slet jeg litt. Når vi var ferdig virket det som om de var veldig fornøyd med det jeg hadde gjort. De klappet meg på skulderen og sa noe på fransk. Så jeg tror og håper på at det var positivt. Denne dagen skulle jeg og sunniva ha franføringen om de tre bukkene bruse, og vi skulle ha en framføring om Norge for noen barn som var 9/10 år. Heldig vis fikk vi utsatt eventyret, men det gikk ikke med framføringen. Så det ente med at jeg måtte ha den alene for barna. Det var noe jeg gikk å gruet meg til hele dagen, men når jeg først begynte å vise bilder av Norge hadde jeg det veldig bra der jeg stod. Jeg fikk masse spørsmål og de syns det var kjempe stas at jeg kom å snakket om Norge med de. De ble helt gal når jeg viste de hvordan det så ut i Norge og hvertfall når jeg viste de bilder av ulrikken. Jeg trodde det skulle bli skikkelig stille og at jeg bare kom til å stå der å snakke, men når jeg startet følte jeg at jeg virkelig kunne det jeg snakket om, og jeg følte meg plutselig skikkelig voksen.

Tenkte jeg skulle vise dere den flotte frakken meg og Sunniva bruker i praksis. Vi går no runt med de frakkene hele tiden. Må ærlig si at jeg føler meg som en vaksedame med den på..

Tenkte jeg skulle vise elefantene vi har laget mens jeg har vært i praksis. Vi har endelig laget ferdig elefantene til barna, og de ble utrolig fine. Jeg har kost meg som en unge med å lage de elefantene og jeg har egentlig aldri vært så glad i å lage ting, men dette syns jeg var kjekt!

 

Når vi kom på torsdag var heldigvis Clair tilbake i klassen og alt var som vanlig. Sunniva var tilbake på skolen og vi fortsatte no med å lage elefanter. Dagen gikk fort som vanlig, men jeg tenkte faktisk ikke over at det var bare en dag igjen i praksis. Til og med SFO'en gikk fort! Jeg og Sunniva lekte masse med ungene, og jeg merket at jeg virkelig kom til å savne de søte barna. Torsdagen hadde jeg og Sunniva eventyret for 2 klasser med 5-6 åringer. Det gikk overraskende bra, og jeg koste meg kjempe mye der jeg sto. Følte jeg nesten ble et barn selv.. Ungene likte det kjempe godt og de lo kjempe masse. De forsto jo ikke hva vi sa, men tror ikke det gjorde noe. Når vi var ferdig fikk vi en kjempe aplaus fra barna. Jeg stod no bare der å bukket for å gjøre det litt gøyere og når jeg reiste meg igjen så jeg alle løp bort til meg for å klemme meg. Det var utrolig koselig å se hvor mye de satte pris på det! Samme dag hadde vi framføringen for den andre klassen. Da var Sunniva på skolen og vi fikk hatt framføringen sammen. Jeg hadde tatt med litt mer bilder for jeg merket det var noe som manglet under den første framføringen, og det tror jeg var lurt. Vi sto å snakket i nesten 1 time med barna og de var veldig glad for det.

Når fredagen kom, gikk det skikkelig opp for meg at vi skulle hjem. Jeg er kjempe klar for å komme hjem til familien og de andre, men når jeg skulle si hade til barna og de andre ansatte fikk jeg veldig lyst til å være her litt lenger. Når jeg kom på skolen var det som vanlig, jeg satt å tegnet med ungene og så begynte vi å male på de siste elefantene. Det virket som om læreren var glad for å bli ferdig, for det var jo 18 elefanter vi skulle lage med hver og en unge. Etter det satt ungene og lærere i morgensamlingen og da ga jeg de trollet som klassen skulle få fra oss. De ble kjempe glad for trollet og læreren syntes trollet var kjempe søtt! Når hun sa at det var min siste dag, løp alle barna mot meg og skulle klemme og kysse meg på kinnet. Etter samlingen gikk klassen min og en annen inn gymsalen for å høre på meg og Sunniva fortelle bukkene bruse på norsk. De syns det var kjempe kjekt og jeg tror de koste seg.

Må legge ut et litt dårlig bilde, fordi jeg ikke kunne legge ut bilde av barna på nettet, men dette var så dårlig og da gikk det fint.

Etter eventyret gikk vi ut for å ta bilder med ungene og læreren. Vi fikk tatt noen bilder, men det med barna på kunne desverre ikke legges ut på nettet. Jeg fikk gitt gaven til læreren og assistenten i klassen og de ble kjempe glad. Jeg fikk til å med gave fra Calir og Corinne (assistenten og læreren). Det var kjempe uventet, men det var utrolig fint gjort. Jeg fikk at kjempe fint armbånd av de og det skal jeg ta godt vare på. Rett før jeg skulle spurte Corinne meg om hun kunne få adressen min slika at vi kunne snakkes sammen på brev. For det syntes barna var kjempe stas, og selvsagt kunne hun få den. Det var utrolig koselig å høre at de ville snakke mer med meg etter jeg var reist. Så da kan jeg sende dem bilder fra hvor jeg kommer fra og hvor jeg bor.

                                                   Her er et bilde av Clair, meg og Corinne!

Jeg har sitter igjen med noen utrolig gode minner og sitter igjen meg masse opplevelser etter denne turen. Har lært masse på denne turen og det har vært en opplevelse for livet! Det er trist at jeg ikke får sett de igjen, men jeg kommer til å huske de for resten av livet. Jeg har stor kost meg her, men syns det er utrolig trist å rise fra de. Jeg har blitt så utrolig glad i de søte små barna!

Albert Le Grand - Amalie

Hei!

Da er jeg ferdig med praksis oppholdet mitt her i Frankrike. Kan starte med å si jeg har hatt et utrolig fint opphold her, og har kost meg utrolig masse i praksis og på fritiden. Jeg kommer til og savner dette veldig, men gleder meg samtidig til å komme hjem igjen. Jeg sitter igjen med gode opplevelser etter denne praksis perioden, og jeg angrer ikke noe på at jeg søkte meg med på denne turen.

Den siste uken i praksis har gjort med enda bedre kjent med barna, som betyr både godt og vondt, for jeg kommer til å savne dem veldig. Jeg kom veldig godt inn i rutinene til skolen til slutt, i begynnelsen av praksisen syntes jeg at dagene var veldig lange, men så gikk de veldig fort til slutt. Jeg gjorde fortsatt de samme oppgavene når jeg er i praksis, og har fått vert med på veldig masse. Jeg gjorde de samme oppgavene som assistenten. Jeg hjelper barna med oppgaver som de får i timen. Hjelper til i kantinen, da dekker jeg på bordet til barna kommer, heller oppi vann i glasset deres og serverer dem mat. Jeg gjør klar sengene til barna som skal sove, passer på at barna sovner og legger seg fint etter mat, uten at det snakker med de andre barna, og er der når barna skal våkne igjen. Da hjelper jeg barna med å ta på seg skoene dersom de har vanskelige sko som skal knytes. Noen av barna har ikke helt lært seg forskjellen på høyre og venstre, og må derfor hjelpe dem med å ta på seg skoene på riktig fot. Jeg vasker også bordene og koster gulvet når barna er ute og har friminutt. Den siste uken gikk alt mye mer av seg selv, jeg var ikke så usikker på hva jeg skulle gjøre for jeg kom så godt inn i rutinene.

Denne uken har elevene jobbet med tallet 7, og jeg merker at noen er flinkere til å skrive og huske tallet enn andre. Noen synes det er så lett å jobbe med tall og blir fort ferdig med oppgavene, mens andre gjerne ikke blir ferdig i det hele tatt før det blir friminutt. De har veldig mange klippe og lime oppgaver på denne skolen, men det virker som om at barna synes det er veldig kjekt.

Jeg har lagt merke til at ungene i Frankrike er mye flinkere til å tegne innenfor strekene og skrive bokstaver og tall enn det barna på den samme alderen i Norge er. I denne klassen har de jo som sagt veldig mye klippe og lime oppgaver, og dersom de ikke har klippet helt inntil kanten er det ikke godkjent for læreren, og barna må finpusse på arbeidet.

Hadde en koselig bursdag feiring :-)

Hele denne praksis perioden har vert en fantastisk opplevelse, og noe som jeg kommer til å huske for resten av livet. 

Da var 3 fantastiske uker over, og vi er klar for hjemreise :)

Jeg har hatt det helt magisk de 3 ukene i praksis, denne siste uken har gått kjempe fort, og jeg trives så godt i klassen jeg kom i. virkelig en klasse og bli glad i, denne uken har barna jobbet med alfabetet og tegnet masse, har både malt og tegnet spiraler, læreren hadde stort fokus på at barna skulle kunne tegne innen for streker og lære seg og tegne spiraler i forskjellige former. Vi har både malt og tegnet spiraler inne og ute, jeg fikk ta med en gruppe ut i oppgave fikk jeg  og tegne spiraler på bakken med kritt, og da skulle barna hente steiner og legge oppå.  Jeg synes dette var kjempe bra, for da skjønner barna det bedre hvordan en spiral ser ut, og hvordan den snurres, og de får gjort dette i praksis. 

Her er bilde av ''modellen'' som barna skulle se på før de begynte og tegne, dette henger over tavlen. 

Her er fisker som de fargelagte, og hengte opp på veggen når de var ferdige. 

holder de på å finne steiner og legge oppå der jeg har tegnet.

Jeg har fått være med på veldig masse her nede, vært med på to turer med klassen,  på et slags  ‘’vil vite’’ senter  og på ‘’biblioteket’’ som var 20min fra skolen.  Det jeg har gjort i praksis er ganske masse, jeg har fått vært med på alt som assistenten gjør, som vasket bord kostet gulv, hjulpet barna med forskjellige ting, kjært opp frukt. Fått være med på alt, følt meg veldig som en av de ansatte. Fe andre voksne på skolen har også tatt i mot meg veldig godt, de har jeg vært med i friminuttene når det var ‘’tetid.’’ Dagene gikk ganske fort når jeg hadde kommet inn i rutinene, 08:25-16:30 det var veldig lange dager, det merket jeg, men når jeg hadde vært en uke, så var det ikke så tungt lengre hadde kommet inn i gamet da. Jeg sitter igjen med ett godt inntrykk lært veldig masse og sitter igjen med mange gode opplevelser, lært at det er veldig stor forskjell på skoler her og hjemme.  Jeg husker godt da jeg var med klassen ut på tur, så måtte vi ha med oss 6 foreldre, for de måtte hjelpe slik alle barna hadde en voksen og gå med. Her kunne ingen barn gå to og to. merket også at de foreldrene oppførte seg også som om de var lærere, de tok like hardt i ungene som læreren gjorde. Her var det ingen som fikk oppføre seg dårlig, og om barna ikke hører på læreren blir de tatt vekk og de må sitte på en stol, til timen enten er over eller til læreren er ferdig med og forklare ting og tang. Det er veldig kulturforskjell her nede, barna er så hyggelige, og det er ingen sure miner på barna, de er glade og smilende hele dagen, og de koser seg virkelig fra de kommer til de blir hentet på slutten av dagen, jeg kan ikke si det er som en vanlig skole, men de lærer jo forskjellige ting, som  å klippe innen for strekene, og tegne innenfor strekene de lærer og telle på engelsk, skrive navnet sitt og sånne lette ting.

Uten for kantinen, må bare ha noen bilder dere kan se på!

Frukten jeg kjærte opp min siste dag :) yummiii

Jeg har hatt det helt fantastisk i denne praksis perioden min, det var selvfølgelig litt skummelt og jeg var ganske nervøs de første dagene tenkte masse på at jeg måtte ta trammen alene og gå til skolen, men jeg tok den med Amalie hun gikk av ett stopp før meg, så det var ikke noe problem, heldigvis.  Jeg ble så godt tatt i mot av de voksne og ikke minst barna, følte jeg meg med engang veldig velkommen, jeg har heller ikke hatt noe problemer med og spørre dersom jeg har lurt på noe. Siden jeg tenkte det kom mange spørsmål siden det er ett helt annet språk og barna ikke forstod så mye engelsk. Bare etter noen dager følte jeg meg som en av de ansatte.

Kommer aldri til og glemme denne turen, har igjen hatt det helt fantastisk, ikke minst så mye jeg har fått opplevd. MINNER FOR LIVET.  Jeg sitter igjen med så mye positivt, tanker fra turen og alt, og litt  trist  og tenke på at jeg skal hjem i morgen, var kjempe trist og ta farvel  med barna i dag, flere av dem som begynte og grine, jeg fikk både suss og klem da jeg skulle gå, klarte ikke og holde tårene tilbake jeg da!
Men takker så masse for at jeg ble en av dem 6 heldige som fikk reise, setter veldig stor pris på det. Da var mine 3 fantastiske uker over.

Dagen i dag

 Torsdag: 

På torsdagene starter dagen alltid med at halve klassen går til biblioteket, mens resten holder på med noe annet, så etter en halvtime bytter de. Det er sånn at de er delt opp i fire grupper, blå, lilla, grønn og rød, de bruker disse gruppene hele tiden, blå og lilla er på den ene siden av klasserommet mens den røde og den grønne gruppen er på den andre siden. 

mens rød og grønn gruppe var på biblioteket hadde blå og lille gruppe matte. 

Det var slik at læreren sa et antall også skulle barna ha så mange brikker. 

Etterhvert hadde de noen små staver som skulle forestille tallet ti så nedenfor her så er det tolv, en stav og to brikker. 

Etter begge gruppene var ferdig fikk de ny oppgave, halvparten skulle gjøre denne oppgaven, 

Den gikk ut på at hver unge skulle ha to bananer, de fikk utdelt et mindre ark med mange små bananer på som de måtte lime på, de måtte også skrive hvor mange bananer det skulle bli til sammen i tenkeboblen. 

 Den andre halvparten fikk en annen oppgave, her skulle tegningen være helt lik på begge sidene,

 og etterpå fikk de fargelegge den. 

Neste dag bytter de på det og de som hadde bananer får mønster oppgaven, og de som hadde mønster får oppgaven med bananer.

  

Meg og Nathalie jobber også i kantinen, jeg syns det er bra de lar oss jobbe litt sammen også siden vi kom på samme skole, men det er ikke noe gøy å fortelle om kantinen, alt vi gjør er å servere barna mat, kutte opp enten frukt eller fransk brød og ta på ost. og rydde etter barna etterhvert som de blir ferdig. 

Det som er litt mer interesant å snakke om er det som skjedde etterpå, vi skulle ha framføring om de tre bukkene bruse for min klasse ( Den største av de små) og de mellomste. 

Vi var litt flau i begynnelsen, men det var veldig kjekt, jeg sa til læreren hva stykket handlet om og hun forklarte barna før vi begynte, slik at de visste hva som skjedde siden læreren ville at vi skulle snakke på norsk så barna fikk høre hvordan det hørtes ut. 

Vi levde oss inn og lagde stemmer, både barna og de voksne lo, de syns det var så gøy at de spurte om vi kunne ta det en gang til, så det gjorde vi! 

Etter skuespillet skulle vi ha en presentasjon om Norge for en litt eldre klasse, vi viste hvor landet lå, hvor vi bodde, hvordan flagget vårt var, tradisjoner, at vi hadde en konge..

Det de ble mest fascinert av var bildene av landskapet og dyrene, siden landskapet er så veldig ulikt Frankrike, vi har mange høye fjell, og det er veldig grønt men også snø, og mye mer fargerike hus og bygg. 

Dette var da et bilde jeg måtte ha med for å vise hva vi må gå i så klærene våre ikke skal bli skitten, vi føler oss litt som vaskedamer!

Siste dag i praksis, og tid for hjemreise.

Idag var siste dagen i praksis. I første time idag hadde de et lese prosjekt, der læreren leser, og barna er nødt å huske hva som blir lest, for de får oppgaver om boken etterpå. Elevene i denne klassen er bare 4 år, og de ligger på et veldig høyt nivå, siden de kan både skrive og lese.

Jeg også fått gjort ferdig alt jeg hadde begynt på med gruppene som jeg var med i klassen. Vi hadde begynt på et prosjekt med forskjellig pynt som skulle henge rundt på skolen, og morsdags-kort. Når jeg har hatt sånne prosjekt som dette, er det veldig vanskelig å forklare barna hvordan de skal gjøre ting, men hvis jeg viser det med tegninger, mens jeg snakker engelsk, skjønner de det ganske fort.

Her er bilde av kaninene vi har malt, på bildet mangler de øyner nese og munn:

Idag var jeg ferdig klokken 11.30. Den siste timen var vi bare ute og lekte, så gikk vi inn for å si Hade 10 minutter før jeg skulle gå. Veldig trist å reise fra alle sammen her! Klassen og læreren fikk også den gaven jeg skulle gi til de, og det så ut om de ble veldig glad for det!


Min praksisperiode i Frankrike har vært mye mer lærerik enn alle de andre, dette er en opplevelse som jeg kommer til å ta med meg videre! Jeg har hatt det utrolig kjekt her nede, med både shopping, praksis og fint vær. Nå gleder jeg meg til og komme hjem igjen til alle sammen!

Salut

Da var det mandag igjen, og vi er begynt på vår siste uke her i Bordeaux! Tiden flyr av gårde, og jeg føler det ikke er så lenge siden vi sto spente på Flesland å skulle si «hade» til foreldrene våres. Nå er det ikke mange dagene igjen til vi flyr hjem til Norge, og det tror jeg blir litt godt! Savner familie og venner, norsk mat, og generelt alt som gjør at jeg føler meg hjemme.

Men det har vert en helt fantastisk opplevelse å få være med på denne turen, og jeg ville ikke ha byttet det ut mot noe! Har fått opplevd så utrolig mye, og møtt så mange snille mennesker. Føler jeg også har vokst som person her nede, blitt mer selvstendig, og ansvarsfull.

Som sakt så er det mandag, som også vil si, Amalie sin bursdag! Hun er 18år i dag! Hurra! Og vi skal selvfølgelig ut og feire hun, og det blir koselig. Resten av uken går med på å fullføre praksisen, pakke kofferten og slike ting. i tillegg har jo jeg også bursdag på fredag, som jeg gleder meg veldig til.

I løpet av disse ukene har jeg fått erfare at språk er en utfordring, og kan føre med seg mange hindringer, men også mange positive ting. Når jeg har snakket med barna så har jeg blitt nødt til å bruke kroppsspråk, og lært meg et par franske ord som gjorde det lettere for meg å kommunisere med dem. De voksne snakker heller ikke så mye engelsk, noen av dem snakker ikke noe i det heletatt, og vil rett og slett ikke prate med meg. Det synes jeg er synd, for vi har nok noe å lære av hverandre! Jeg kan lære de engelsk, og de kan lære meg litt fransk.

Læreren som jeg er med, Anne, snakker flytende engelsk! Og det synes jeg er utrolig greit! Anne tok meg veldig godt i mot, og jeg trives veldig godt sammen med henne og hennes medhjelper Evlyn.

Forgje torsdag hadde jeg en fremføring om «de tre bukkene bruse» eller som de sier det på fransk «les trois boucs». Det gikk veldig bra! og barna viste tydelig at de syntes det var interessant. Anne fortalte først historien på fransk, så fortalte jeg det på norsk etterpå, i tillegg til at jeg brukte «kulisser» som jeg hadde laget før avreise. Disse ga jeg til barna og Anne etter jeg var ferdig, som et minne av meg.

Ellers så har det jo vert veldig fint vær her nå de siste dagene, og vi var så heldige at Marie inviterte oss med til Archason, hvor det var strålende sol, og 31 grader på det varmeste. Vi gikk først opp sanddynene (som var utrolig slitsomt, men kjekt), også ned igjen. Etter det gikk vi på stranden og solte oss. Det var litt for kaldt til å bade! Men vi vasset, for det var jo så varmt at vi måtte kjøle oss ned litt. 

Andre uken i praksis!

Heisann!

Til nå har jeg vært i praksis 6 ganger. Jeg merker at det er stor foranding fra første uken til nå. Denne uken har jeg kost meg kjempe mye og tiden har gått kjempe fort. Jeg har komt inn i skolerutinene og nå vet jeg hva jeg må gjøre når og hjelpe til med når jeg jobber. Arbeidsdagen min starter 08.30 og slutter 17.15. Føst syntes jeg at det var en utrolig lang dag, og jeg så ikke helt for meg at jeg skulle klare det, men nå er det blitt helt vanlig for meg. Jeg er ikke like sliten som det jeg var den første uken og jeg er heller ikke like sulten på slutten av dagen. Selvfølgelig er jeg sliten etter en hel dag på jobb. Det er jo tungt å jobbe med barn som lager lyder hele tiden, men jeg kjenner kroppen min har vent seg til den lange arbeidsdagen.

Sunniva og jeg får gratis varm mat på skolen hver dag. Her er maten vi fikk på mandag. De har utrolig god mat i kantinen og de får alltid dessert etter maten. På skolen har de egen kokk som lager mat hver dag. Assistentene som har lunsj med oss passer alltid på at vi har nok mat. En dag hadde de laget istand fatt til oss med jordbær, vaniljesaus med sjokolade og krem. De er utrolig greie med oss, men det eneste som er litt dumt er at de ikke snakker engelsk og vi snakker jo ikke så bra fransk.

Under min praksis jobber klassen min med et prosjekt hvor de har om forskjellige land. Denne gangen har de om Afrika, og de har fått utvalgt ett dyr de skal ha om. Klassen min har om elefanter, og læreren min har lest en bok om en elefant med navnet "Elmer" som de skal jobbe utifra. De får gjøre masse gøye ting, men samtidlig som de holder på med det jobber de med motorikken i hendene og hukommelsen. For å jobbe med motorikken skal de lære seg å holde penselen de maler med riktig, og de skal klipper ut noen strimler med fargepapir som de skal bruke senere. De må prøve å klippe så beint som mulig, og læreren vil se hvem som får det til og hvem som ikke får det til. Senere skal barna bruke strimlene til å klippe til små biter som de skal bruke i elefanten som de har tegnet.

Her har de et lite bord med ting som minner om Afrika. Disse tingene er det elevene som har tatt med. De har fått i oppgave å ta med seg ting som passer til temaet Afrika.

Jeg syns det var veldig grei idee. For da lærer de litt om alle dyrene og senere trekker de ut et dyr de skal jobbe mest med (elefant).

Hele denne uken har vi jobbet med en oppgave hvor ungene skal lage en elefant. Alle barna skal lage hversin elefant og senere skal de male elefanten slik Elmer ser ut. Først begynner de med en balong så limer de avispapir på balongen og lar det tørke. Når dette er tørket setter de på bei, hale og snabel. Etter det har stått en dag maler alle barna elefanten hvit. Når det er tørket dypper de firkantete svamper i forskjellige farger og presser det på elefanten. Jeg har fått hjelpe barna med å lage elefanten og jeg tror jeg har kost meg mer en det de har.
I tilleg er det utrolig kjekt å se hvor bra resultatet blir og at ungene er så fornøyd med hva de har laget.

Jeg har fått gjort utrolig mye med klassen bare på 6 dager og jeg stor koser meg med barna og de ansatte. Jeg koser masse med de søte små, men det er utrolig vanskelig å kunne bli kjent med de uten å kunne snakke med de. Jeg trodde at det ville bli et stort problem for meg, men det har faktisk ikke vært noe problem. Det er jo litt vanskelig å forstå hva de vil når de spør meg om noe, men de er utrolig flink til å vise meg hva de mener. Enten peker de eller så tar de meg med bort til det de trenger hjelp til. Jeg har lært meg noen ord jeg kan si til barna så de forstå at jeg ikke snakker språket deres, men som oftest bare nikker jeg og smiler til de. Jeg vet jo ikke hva de sier, men jeg nikker no bare jeg. En gang opplevde jeg at en unge spurte meg om drikke og jeg bare sto der og nikket. Han forsto sikkert ingen ting stakkar liten, men da sa læreren min "han spør om du kan gi han ett glass med vann". Men men, det er lett for at slike ting skjer når du bare kan ja og nei på fransk.

Her er bilder av klasserommet. I klassen er det 18 barn så det er litt trangt når alle barna er til stede. Det er ikke så stort, men det er stort nok. Som assistent har jeg i oppgave å rydde, vaske og gjøre i stand tingene i klasserommet. For å være helt ærlig trodde ikke jeg at det var det jeg skulle gjøre i klassen, men jeg lager jo også ting med barna. Det er bare slik at de ikke har vaskedamer på skolen og da vasker assistentene i det klasserommet de jobber i. Jeg jobber med en annen assistent og hun er kjempe snill. Jeg koster golvet, vasker glass, vasker tavlen og bordene. Så gjør hun noe annet mens jeg holder på. Hun har vært veldig flink til å vise meg hva jeg skal gjøre og det syns jeg er veldig bra.

Vi jobber også i kantinen hver dag. Der lager vi til brød som barna skal få etter mat også skjærer vi til epler eller noe annet de skal få til dessert. Vi fyller vann i glassene til barna, fyller på mat til de, henter gafflene de ikke bruker og rydder opp etter de. Det er ganske enkle oppgaver vi har så det er veldig lett å jobbe i kantinen. Det er de samme tingene vi gjør hver dag.

Jeg ble desverre syk på fredagen noe jeg syns var utrolig dumt. Jeg hadde gledet meg til å komme tilbake til barna, men jeg var desverre ikke i stand til å gå.

Kommer et nytt innlegg om min tredje uke om ikke så lenge :)

Siste uke i praksis

Nå er vi kommet til siste uke i praksis, og ikke lenge igjen før avreise. Har kost meg skikkelig mye den tiden eg har vært her, det er 1 dag igjen i praksis, og på fredag får eg gå klokken 12 fordi jeg skulle få bruke resten av dagen til å pakke. Tiden har altså gått VELDIG fort.

Den første uken var jeg ikke så mye inkludert i klassen, da satt jeg mest og observerte. Dette endret seg veldig fort med en gang jeg snakket med læreren og spurte om jeg ikke skulle hjelpe hun med noe. Da fikk jeg ta halve klassen med meg i en egen gruppe, og male påskeharer sammen med de, lage morsdag-kort  og hjelpe de elevene i klassen som trengte litt ekstra hjelp.

I klassen min er det 25 elever, og bare en lærer, så her har eg vært assistenten til læreren, og det har vært mye og gjøre. Jeg har fått mer og mer ansvar når eg har vært der, som for eksempel å passe på elevene som er på SFO, mens lærerne er i møter. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til det, de viser at de stoler på meg når eg er der, og at de trenger min hjelp.

I morgen tidlig har eg møte med læreren en halvtime før skolen begynner, der vi skal snakke om hvordan det har gått. På fredag kommer også rektoren tilbake på skolen for å si hade, likevel om hun har ferie akkurat nå.

Dette er bilde av klasserommet, og den klassen jeg har vært i. 

Har også pakket inn gaver til klassen. En bok om Norge som er til læreren, og en Trollfigur som er til hele klassen. 

Idag er det 28 grader og sol, og vi har hatt dagen fri. Det er siste fridagen før vi reiser, så idag har vi spist lunsj ute, nede ved elven. Har også vært på en del shopping.

Dune du pyla & Arcachon

Igår hadde vi en super fin dag i Solen. Vi traff Marie utenfor hotellet klokken 10 for å kjøre til Dune du pyla, som er et stort "sand fjell". Det var ganske langt opp, men veldig fin tur! Marie hadde med seg datteren og kjæresten hennes, og en venn av de.

Da vi kom ned fra Dune du pyla gikk vi rett til bilen for å kjøre til stranden. Da vi kom i bilen i 2 tiden var det 32 grader og knall sol, skikkelig deilig.

Vi lå på stranden til klokken var 5, da var alle ganske solbrendt. Det var desverre kø hele veien hjem, så bilturen tok 2 timer.

Idag blir kjære Amalie 18 år!!! så nå skal vi gjøre oss klar til å gå ut og spise, og feire henne!



Bilde av alle sammen før vi begynte å gå opp:

på stranden:

Dette har vært en Super fin dag! og er veldig glad for at vi ble med på dette.